Barnelitteraturen kunne ytt Harald Eia biologisk vaskehjelp som hadde tatt seg langt bedre ut enn eremittiske forskere. Dyr og barn kobles ofte i barnelitteraturen for å understreke det naturlige – i betydningen biologisk, opprinnelig, det som (ennå) ikke er sivilisert. Menneskelige egenskaper synliggjøres nettopp (eller paradoksalt nok) gjennom dyret, og i Æsops fabler benyttes dyr som «fyrstespeil».