Fra Norge via Russland til India – norsk barnelitteratur møter verden
Intervju med Dina Roll-Hansen
rådgiver og ansvarlig for barne- og ungdomslitteratur i NORLA
Ved Birgitte Eek, informasjonskonsulent NBI
NORLA formidler kontakt mellom norske forfattere og forlag og utenlandske oversettere og forlag for å synliggjøre norsk litteratur i utlandet med tanke på oversettelse. Hva er det viktigste å ha fokus på når du skal formidle den norske barne- og ungdomslitteraturen?
Det landet som kjøper og utgir mest norsk barne- og ungdomslitteratur, er Tyskland, som på mange måter fungerer som en port videre ut i verden. Er man først oversatt til tysk, er det ofte forlag i andre land som legger merke til boka. Også Nederland er et viktig land som oversetter mye norsk barne- og ungdomslitteratur. De siste årene har det dessuten blitt oversatt mye barnelitteratur til fransk og russisk. Og de skandinaviske landene, selvfølgelig.Hvor mange norske titler oversettes i gjennomsnitt hvert år innenfor norsk barne- og ungdomslitteratur?
Vi får flest søknader om barnebøker, fortellinger for barn i alderen 7-12 år. Dette utgjør over halvparten av søknadene. Noen av de store «hitene» de siste par årene har vært Vaffelhjarte av Maria Parr og Doktor Proktors prompepulver av Jo Nesbø. Det er dessuten etterspørsel etter ungdomsromaner, og bøkene til Jostein Gaarder selger fortsatt, i likhet med yngre forfattere som Bjørn Sortland, Harald Rosenløw Eeg og Hilde Hagerup.Norske folkeeventyr er det også mange som vil utgi, særlig når man kommer til land utenfor Europa. De siste årene har vi støttet et 10-talls oversettelser av norske folkeeventyr, derunder til vietnamesisk, bengali, persisk og hindi.
Forleggeriet er en langsom bransje. Det kan ofte gå lang tid fra et utenlandsk forlag blir oppmerksom på en bok, til den faktisk kommer ut. Ofte ser vi resultatene av arrangementer vi har hatt flere år etterpå. Det kan være frustrerende noen ganger, men ofte kan også et lite frø spire og føre til ganske mye.Hvilket fokus har de ulike landene når det gjelder innhold/tematikk? Har de samme syn på hva som er akseptert å utgi for de ulike aldersgruppene som oss i Norge?
Norsk barnelitteratur har nok en tendens til å bli oppfattet som litt dyster og problemfokusert. Inntrykket er at det skrives mye om vanskelige tema i Norge, om død og omsorgssvikt. Og dette passer på mange måter ikke helt med Norgesbildet for øvrig.
Igjen er det en balansegang mellom det blir akseptert og det som er annerledes. Når det gjelder billedbøker og illustrasjoner finnes det særlig mange belgiske og franske forlag som spesialiserer seg på akkurat billedbøker, og som har utrolig mange vakre og spennende bøker.Illustrasjoner er en viktig del av norske barnefortellinger og bildebøker, men er samtidig en sentral del av en kulturell kontekst – hvordan blir norske illustratører mottatt i utlandet?
Det er lett å tenke at visuelle uttrykk, illustrasjoner, forstås på tvers av kulturer uten oversettelse. Dette er ikke ubetinget riktig. Ofte er det vanskeligere å få bilder til å reise på tvers av landegrenser, enn tekst. Dette skyldes mange ting, som for eksempel at det er dyrt å produsere billedbøker og at disse faller utenfor en del støtteordninger. Men også kulturforskjeller spiller inn. Svært ofte avviser utenlandske forlag billedbøker med den begrunnelse at tegningene «ikke passer hos oss».
Jeg har ikke eksakte tall her, men Sverige og Finland har historisk sett vært størst på antall oversettelser av barnelitteratur, kanskje særlig på grunn av Astrid Lindgren og Tove Janson. Når det gjelder den nyere litteraturen, ligger nok ikke Norge så langt etter i antall oversettelser.Hva er NORLAS viktigste fokus fremover når det gjelder norsk barne- og ungdomslitteratur?
Vi vil fortsette å jobbe for å få norsk barne- og ungdomslitteratur ut i verden. Vi vil som før jobbe aktivt mot Tyskland, Frankrike, Russland og andre europeiske land, noe vi gjør i nært samarbeid med de norske forlagene og deres agenter. Vi kommer også til å satse systematisk på å knytte kontakter i «nye» land der norsk barnelitteratur er mindre kjent fra før. Dette gjelder både land i Europa, som Polen som vi nylig besøkte, og land utenfor Europa.Vi har de siste årene mottatt prosjektmidler fra Utenriksdepartementet for å knytte kontakter i den arabiske verden og i India. Nylig fullførte vi et veldig fint samarbeid med et indisk forlag som har utgitt fire norske billedbøker på hindi. Slike prosjekter håper vi det blir flere av i tiden fremover.