Kunst i bildeboka – Trender og tendenser 2008
KUNST I BILDEBOKA 2008
Litteraturpedagog, Norsk barnebokinstitutt
Alle bilder er gjengitt med tillatelse fra illustratørene.Bildeboka har en svært sentral posisjon innenfor nyere norsk barne- og ungdomslitteratur. I de senere årene har flere norske bildebøker fått internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse. Selv om brorparten av bildebøkene som utgis er bygget over en tradisjonell lest, har forfatter og illustratør stor frihet til å eksperimentere. Slikt blir det kunst av.
I 2008 kom det ut mange gode bildebøker – her skal det presenteres et utvalg med tanke på å vise mangfoldet i bildebøkenes innhold og uttrykk. Bildebokskapere, som også ofte arbeider innenfor bildekunst, grafisk design eller reklame, lager gjerne uttrykk som speiler tendenser og stilarter innen kunst og andre medier.VEGARD MARKHUS
Det er alltid spennende å oppdage gode debutanter. En av dem er Vegard Markhus med bildeboka REDD, der en liten gutt konfronterer sine monstre.Slik ufarliggjøres det skumle, enten det er en pitteliten sint mann eller en sulten hund. Boka er et eksempel på forbilledlig selvkurering av angst.
En annen debutant er Kari Stai. Hennes bildebok JAKOB OG NEIKOB handler om vennskap på tross av ulikheter. Den ene sier ja, den andre alltid nei. Jakob skjønner etter hvert hvordan han må takle Neikob: ”Hei, Neikob. Du seier vel ikkje nei til ein biltur? NEI, svarar Neikob.”
Fam Ekman
er en bildebokkunstner med et rikt og mangfoldig uttrykk – utviklet over flere tiår. Hennes bøker rommer alt fra rene strektegninger til kompliserte collager av abstraherte former og innviklede ornamenter.Han sier Roy er i helvete.
Eller så tuller han bare.
Det er ikke så godt å vite med Simon.”
”Det var mye rot med doktor Løvland. Folk mente han var en surremikkel.” Åpningen på Bjørn Arild Erslands og Marvin Hallerakers DR. LØVLANDS VINDFELLE slår an tonen:Den gale vitenskapsmannen, som for øvrig minner en del om Gudmund Hernes, må jobbe hardt for å bevise sin genialitet. Han får den unge damen Merete med på laget – imponerer henne i senga med en nattballong – men Dr. Løvlands ballonger blir ingen udelt suksess.
Merete, lastebilen og en kjempediger smaksballong kastes ut i verdensrommet av en tyfon, og stadig venter Merete på at Dr. Løvland skal fange henne.Som i Hull & Sønn og Høyt over husenebestår Hallerakers bilder av tegninger som er skannet og bearbeidet digitalt, der stilig skitten estetikk og retro farger ofte kobles til farkoster og maskiner i et industrielt miljø, gjerne i luftige perspektiver.
TUTOMATEN
er niende bok i rekka om Reven og Grisungen fra Bjørn Rørvik og Per Dybvig. Med raffinerte revestreker som hovedgeskjeft har vi blant annet sett dem drive kafé for trekkfugler, infiltrere dåsemiklenes rebusløp og spore opp kumatpakker.I TUTOMATEN har Reven fått et brev fra tanta si som forteller om en fin automat som tuter når man putter på en tomflaske. Selvfølgelig vil Reven og Grisungen heller finne opp en tutomat som tar i mot fulle flasker, eller kanskje like gjerne muffins, tyggis og kringler?Kua viser seg å være
den som verdsetter tutomatens tjenester mest – hun fòrer forretningsinnehaverne med saft og en diger sjokolade hun har ”slomset” sammen – mens den hissige fjompenissen Papp går av hengslene når han ikke får tut for kongle.YOKOLAND
Øystein Dolmen
, kjent som Knutsen i Knutsen & Ludvigsen, og Yokoland, et studio som arbeider med illustrasjon, design og samtidskunst, står bak bildeboka PARKVESEN & ANDRE VESENER.Her er alt fra ellediller og krokofanter til kongen av Danmark som drømmer om å være den lille havfrue. Filosofi har fått god plass – både i et gjennomgående undrende perspektiv og konkret i enkeltoppslag med skjeggete filosofer. Dette er myldrebilder med en mengde detaljer, der motivene bekler sidene med liten tanke for perspektivlover og hierarkiske strukturer.
Bildene bærer mye av fortellingen i Parkvesen & andre vesener. Det samme kan sies om Bjørn R. Lies SLAPSEFJELL, som er en estetisering av norsk hytte- og fjellkultur. Boka består av filmavisaktige klipp fra eksempelvis slalåmbakken, skiløypa, peiskosen og dansen på lokalet. Teksten leker med navn, klisjeer og tv-kommentatorsjangeren, som her:
Bildene har maleriske kvaliteter
, farger ton-i-ton og retro detaljer fra ulike tiår, som vadmelsnikkers, mariusgenser og jenter på ski i skjørt – men også TP, monoski og kvinnelig skihopper (i upåklagelig Wirkola-stil).Stian Hole
fikk Bologna Ragazzi Award 2007 for Garmanns sommer – en bok om Garmann på seks som gruer for å begynne på skolen. I oppfølgeren GARMANNS GATE har Garmann begynt på skolen – og blir truet av en ruvende, svart og allmektig Roy i fjerde klasse til å tenne på gresset hos Frimerkemannen.De fabulerende bildene
, som ofte speiler Garmanns tanker, er digitale collager. Motivene kan hilse fra kunst til populærkultur, og oppslaget der det regner mennesker synes å spille på Magrittes Colgonde, poplåta It’s raining men og Holes eget motiv fra et fagbokomslag.
Karakteristikker fra kritikere
som ”klam”, ”provoserende” og ”dominant strippedame” viser at STRIPEKALVEN rører ved et tabu med hensyn til hva som egner seg for barn. Selvfølgelig kan boka leses av barn, men like gjerne av ungdom og voksne, og er slik med på å redefinere sjangeren.Bildene oppleves nyskapende i form
, arrangert som tablåer, med tredimensjonale modeller i kombinasjon med todimensjonale tegninger og papirklipp. Det er kaldt og goldt, men også rolig og balansert.Den tradisjonelle oppfatningen av bildeboka som en søt og enkel bok for små barn, konfronteres av estetisk og tematisk utfordrende bildebøker. Vår sjangerforståelse og vårt kunstbegrep må stadig revideres.Grenseoverskridelser i dagens bildebøker kan innebære sofistikert intertekstuell lek, stilmessige eksperimenter, fortellinger med tabu, ironi og parodi, eksistensielle problemstillinger og et avansert samspill mellom tekst og bilde.
© NBI Publisert 13. mai 2009