Hopp til innholdet

Artikkelsamlinger

Kuraterte samlinger

Deltakende litteraturformidlingspraksis

Deltakende litteraturformidlingspraksis

Under prosjektet «Bok til alle fysisk og digitalt» har Veronica Salinas ved instituttet utviklet og testet ut en formidlingsmetode for barnehagebarn med ulike funksjonsnivåer. Målet var en formidlingsmetode der alle kan delta i ett og samme opplegg. Dette har gitt gode resultater, som du nå kan lese mer om på våre nettsider.
Mangfold i barnelitteraturen

Mangfold i barnelitteraturen

Her finner du artikler som ser på mangfoldet i norsk barnelitteratur. Finnes det litteratur for alle barn uansett funksjonsnivå, kulturell bakgrunn, utseende og kjønnsidentitet?
Å stille spørsmål til litteraturformidlingen

Å stille spørsmål til litteraturformidlingen

‘Alle’ er enige om betydningen av høy kvalitet i litteraturformidlingen. Det gjør barn til bedre lesere samtidig som det gir dem kunstopplevelser. Noen mener til og med at litterære kunstopplevelser kan være med på å forberede dagens barn til å bli reflekterte samfunnsdeltakere i morgen. Men hva er egentlig litteraturformidling, utover kunsten å finne rett bok til hvert barn? Her finner du artikler som drøfter dette nærmere.
Barn og medier

Barn og medier

Barn og unge er aktive mediebrukere og beveger seg mellom ulike plattformer. Det digitale innholdet er visuelt, verbalt og interaktivt, og det er ofte på engelsk. Hva innebærer dette for kunstnere og utviklere? Hvilke konsekvenser har det for språkbruken? Og hva burde det bety for kulturpolitikken?
Kjønn og roller

Kjønn og roller

Barnelitteraturens fortellinger har løftet fram kjønn som tema i mange ulike innpakninger. Fra pike- og guttebøker, heltehistorier og homofili, til nyere tids dykk ned i mer kompliserte forestillinger om kjønn. Her har vi samlet ulike artikler som tilnærmer seg temaet.
Teskjekjerringa

Teskjekjerringa

Den første fortellingen om Teskjekjerringa ble publisert i Kooperatøren i 1954. Kooperatøren var et medlemsblad for Samvirkelagene, hvor Alf Prøysen skrev og selv illustrerte de første historiene. I 1955 brukte han fortellingene om Teskjekjerringa i Barnetimen for de minste for første gang. I denne artikkelen får du oversikt over historien bak fortellingene.
Ikke bare fra perm til skjerm

Ikke bare fra perm til skjerm

Det er ingen nyhet at barne- og ungdomslitteraturen utvikles i takt med andre medier, spesielt den internasjonale film- og barne-tv-produksjonen har hatt stor betydning for utgivelsene i Norge. Samtidig er ikke veien fra perm til skjerm bestandig så opplagt som vi tror. Her finner du artikler om fortellingenes mange veier.
Den barnelitterære fortellerstemmen

Den barnelitterære fortellerstemmen

Fortellerstemmen karakteriserer barnelitteraturen. Men fortellerstemmen er knyttet til mediet, være seg fortellingen publiseres gjennom papirteknologi eller elektroniske skjermer. Fortellerstemmen har ulike former for klang, som gir ulike lydbilder. Den har et såkalt barneperspektiv, som både gjør ulike former for selvfremstillinger mulig og som åpner for at kompliserte samfunnsforhold kan presenteres for selv små barn.
Kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid

Kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid

Her finner du artikler som tar for seg kunsterisk forskning og utviklingsarbeid, enten med bakgrunn i Norsk barnebokinstitutts eget forskningsarbeid og arrangementer, eller fra andre bidragsytere som skriver om temaet.
Serielitteratur

Serielitteratur

Historien om serielitteraturen forteller om skrivemåter som har lagt en mal for barne- og ungdomslitteraturen, en kommersiell lengde- og breddemåler for hvor godt den enkelte boka lykkes i å nå ut til et bredt publikum. Kanskje legger denne malen føringer for hvordan barne- og ungdomsbøker flest fremdeles blir skrevet? Her finner du en samling artikler om temaet.
Dramatikk for barn og unge

Dramatikk for barn og unge

Hva er god dramatikk for barn og unge? Og hva kjennetegner dramatikk for barn og unge før og nå? I denne fagartikkelsamlingen finner du ulike synspunkter på dette, fra skribenter med bakgrunn som forfattere, dramatikere og redaktører, til teatervitere og forvaltere av kunstnerskap.
Barnelitteratur i verden

Barnelitteratur i verden

Hva kjennetegner barnelitteratur fra andre deler av verden? Hvilke vilkår har den og hvordan blir den mottatt? Hvilke reiser foretar norsk barnelitteratur? Her har vi samlet noen artikler om temaet.
Men inni er vi like?

Men inni er vi like?

Norsk barne- og ungdomslitteratur har lenge dreid seg om norske miljøer og vist påfallende lite interesse for de multikulturelle møtene som økt mobilitet har ført med seg. Det siste tiåret har denne tendensen snudd i noen grad. Her finner du artikler som tar for seg dette, og tidligere møter med historier fra andre kontinenter.
Lettlest litteratur. Hva er lettlest?

Lettlest litteratur. Hva er lettlest?

Hvorfor trenger barn og unge lettlest-litteratur i dag? Hvilke målgrupper trenger lettlest-tekster, og hva gjør at en tekst blir lettlest? Hvilken rolle spiller illustrasjonene, og hva slags medier opptrer lettlest-tekstene i? Hva slags fremtid har disse tekstene?
Sensur, selvsensur og omsorg i barne- og ungdomslitteraturen

Sensur, selvsensur og omsorg i barne- og ungdomslitteraturen

I 2017 avholdt instituttet et heldagsseminar hvor formålet var å belyse og problematisere ulike former for sensur og ytringskontroll i barnelitteratur, med erfaringer fra ulike land, også de nordiske, for å kunne videreføre en kunnskapsbasert debatt om temaet. Artiklene fra seminaret er basert på innlegg fra Iran, Jordan og USA, samt norske perspektiver.
Er barnelitteratur farlig?

Er barnelitteratur farlig?

Kanskje er den det, for noen? Å ha makt over den oppvoksende generasjon kan være et ønske i land vi ikke liker å sammenlikne oss med, men er vi selv så uskyldige? Hvor går grensen for hva vi selv mener kan fungere som barnelitteratur? Her finner du artikler om ulike utgivelser og debatter.
Grunnloven og barnelitteraturen begynte i samme klasse.

Grunnloven og barnelitteraturen begynte i samme klasse.

Selv om grunnlovens funksjon er å være et rettslig instrument og et politisk styringsredskap er den også et nasjonalt symbol. Selv om mange paragrafer er revidert, noen strøket og andre føyet til, er språktonen fremdeles den samme. Derfor minner den gjeldende grunnloven fremdeles om tilstanden i 1814. Her finner du artikler instituttets ansatte skrev til Grunnlovsjubileet i 2014.
Å gi barn stemme

Å gi barn stemme

Ved å skrive frem barnestemmen opprettholder barne- og ungdomslitteraturen autoriteten over barnets stemme. Stemmerettsjubileet i 2013 feiret at det hadde vært allmenn stemmerett i Norge i 100 år. Det betyr at ”alle” har rett til å bli hørt i spørsmålet som gjelder hvordan landet skal styres. De skal betraktes som meningsberettigede og respekteres for sine meninger uansett kjønn og klasse og bosted. Men hvem er ”alle”? Det forsøker vi å se nærmere på i denne artikkelsamlingen.
Reisebrev fra Iran

Reisebrev fra Iran

På oppdrag fra Oslo International Rumi Festivals Cultural Exchange Program, reiste ansatte ved instituttet i 2016 til Teheran. Oppdraget var å bli kjent med det iranske barnelitteraturmiljøet, gi skrivekurs for unge forfattere, og holde foredrag på forsknings- og formidlingskonferansen The Child, Literature and the Joys of Reading i regi av Children’s Book Council. Her finner du 6 artikler fra reisen.

Artikler om formidling

Inkluderende litteraturformidling
Inkluderende litteraturformidling
Med prosjektet «Bok til alle fysisk og digitalt» har Veronica Salinas ved instituttet utviklet og testet ut en formidlingsmetode der barnehagebarn ...
It takes a village (og så videre)
It takes a village (og så videre)
Les om dette formidlingsopplegget for litteratur i skolen ved Vilde Kamfjord, forfatter og masterstudent ved instituttet ...
Ny barnelitterær forskning
Ny barnelitterær forskning
Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT) byr på nye artikler om temaer som informasjon og propaganda i østtysk sakprosa, humor i miljøorientert barnelitteratur ...

Artikler om forskningsformidling

Artikler om litteraturformidling

Meld på din litteraturproduksjon til KOMMA 2022
Meld på din litteraturproduksjon til KOMMA 2022
Har du en litteraturproduksjon du vil vise frem for DKS-produsenter, kulturarrangører og litteraturbransjen? Nå har KOMMA 2022 åpnet for påmeldinger ...
Litteraturtilbud til barn med nedsatt funksjonsevne
Litteraturtilbud til barn med nedsatt funksjonsevne
Litteraturtilbud til barn med nedsatt funksjonsevne finnes knapt. Det skal vi gjøre noe med!  ...
Det beste rommet i huset
Det beste rommet i huset
Amir Mirzai har i over tjue år virket som idealistisk formidler og forteller i en permanent utveksling mellom norsk og ...

Artikler om forskning

Hvilke steder finnes i barneboka?
Hvilke steder finnes i barneboka?
Avkolonisering ved å tegne kart, rom for lek i barnebok-klassikere, og et sted å høre til i jenters bildungsromaner. Et ...
Den ungdomslitterære tonen
Den ungdomslitterære tonen
Eller å følge en sommerfugl Hilde Hagerup skriver om hvordan man kan vite om en idé har det som skal ...
Dataspill som arena for selvrepresentasjon
Dataspill som arena for selvrepresentasjon
Lykke Guanio-Uluru har i en ny artikkel i Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT) undersøkt unges forhold til sine digitale identiteter ...

Intervjuer/forfattermøter +++

Meld på din litteraturproduksjon til KOMMA 2022
Meld på din litteraturproduksjon til KOMMA 2022
Har du en litteraturproduksjon du vil vise frem for DKS-produsenter, kulturarrangører og litteraturbransjen? Nå har KOMMA 2022 åpnet for påmeldinger ...
Prisvinner Helene Uri
Å tenke det, skape det, men å beskrive det?
Intervju med Helene Uri om skriveprosess og kunstnerisk utviklingsarbeid i forbindelse med publiseringen av det vitenskapelige essayet "Jeg håndhilser før ...
Anne-Cath. Vestly 100 år 1920-2020
Anne-Cath. Vestly 100 år 1920-2020
15. februar 2020 ville Anne-Cath. Vestly fylt 100 år. Hun var en allsidig og populær kunstner, men møtte også motstand ...

Artikler fra våre nettstudenter

Ellen Torp
Kanskje går det an?! Kraften som bor i samtidslitteratur for unge voksne
Studentblogg: Samtidslitteratur for ungdom finnes i alle sjangre. Historier skrives og tegnes, og vi, formidlerne, må få dem opp og ...
Grenseløs formidling?
Grenseløs formidling?
Studentblogg: Jeg har sneket meg inn på DKS-forestillingen Les for livet!, produsert av Nynorsk kultursentrum. Vi møter to fremtidsmennesker som ...
May Therese Vorland
Mellom jeget og naturen
Studentblogg: Hvorfor er det viktig å skape og formidle samtidslitteratur? Har ikke det beste blitt skrevet, den mest originale kunsten ...

Om å skrive

Omtaler og anmeldelser

Når bildene lar barna fortelle - om utstillingen Drømmedryss i Bergen
Når bildene lar barna fortelle – om utstillingen Drømmedryss i Bergen
- Utstillingen skulle være både vakker, spennende og litt nifs. Videre ønsket vi å åpne for egen refleksjon, sanselig opplevelse ...
«Fart og sjølvtillit» – et lite dykk ned i en stor festival
«Fart og sjølvtillit» – et lite dykk ned i en stor festival
Det er i det sekundet du lander i togsetet med program, lesestoff, og en passende mengde sjokolade i en nesten ...
Loading...